Sjumils-steg

Da jeg var liten og sleit meg fram og tilbake til skolen, drømte jeg alltid om en oppfinnelse som kunne frakte meg hjem ved å trykke på en knapp. Som voksen må en innse livets harde realiteter - det vil (sannsynligvis - dessverre) aldri bli laget en maskin som forflytter mennesker ved et tastetrykk. Men heldigvis finnes det ting som gjør forflytningen litt lettere.

Jeg har tidligere presentert sangen "Ghost Town" av The Specials. Her kommer en annen perle, selv om musikkvideoen ikke er mye å skryte av: "Stereotype" med samme band. Jeg tenker på de såkalte taperne, guttene som aldri ble menn, med mye større sympati når jeg hører på denne sangen. Samtidig blir jeg i merkelig godt humør. Anbefales!

Orakel - et klikk unna deg!

Da jeg tok Midtøsten-kunnskap på Blindern fortalte professor i farsi (persisk), Finn Thiesen, om poeten Hafez som hadde så stor kraft at han kunne rettlede mennesker i ulike livssituasjoner gjennom sin poesi, over seks århundre etter sin død. Det var bare å slå opp i Hafez' store diktsyklus "Divan" og Hafez ville tale til deg.

Dette er visstnok en oppfatning han deler med mange iranere, og denne kraften blir omtalt som "the oracle of Shiraz - Hafez". Nå kan alle ta del i dette, gjennom denne internettsiden: http://www.hafizonlove.com/fal.htm. Jeg må dessverre innrømme at det ikke virker for min del. Av en eller annen grunn vil ikke Hafez tale til meg - eller kanskje det rett og slett er jeg som ikke vil lytte?

Kul katt - Baldergrå

Baldergrå døde for et år siden, men lever fremdeles gjennom bloggen sin. Den er utrolig fornøyelig og kan anbefales til absolutt alle. En trenger ikke engang like katter for å like bloggen, det holder at en har en smule sans for humor. http://baldergraa.blogspot.com/.

Ellers var Baldergrå usedvanlig aktiv på youtube. Jeg anbefaler "illegal but creative drinking", "paws in the closet" og "houdini".

Gollum-te

Gollum-juice:
Skrell en stor bit fersk ingefær som skjæres i skiver eller biter. Ha i en kjele med to kopper vann og kok opp. La det småkoke (perle) noen minutter slik at vannet får en brunfarge som minner om ingefærøl. Ta kjelen av varmen. Press en eller to sitroner og ha i saft og fruktkjøtt. Knus to kryddernellik og tilsett honning slik at det blir behagelig å drikke.

Dette er oppfinnelsen som muliggjorde Gollums lyse, hissende, stemme i filmtriologien Ringenes Herre. For dette var en enorm kraftanstrengelse som ble mulig ved å bøtte nedpå denne drikken. Det sies at skuespiller Andy Sirkis hentet inspirasjon til Gollums stemme fra lyden kattene hans laget når de hostet opp hårballer.

Selv har jeg en mye enklere variant som jeg kaller Gollum-te. Teen anbefales på det varmeste ved forkjølelse og sår hals.
Hakk opp fersk ingefær og ha i en kopp. Hell over kokende vann, tilsett en tepose, en stor teskje honning og presset lime eller sitron. La teen trekke ca fem minutter - rør og nyt.

Når noe er for godt til å være sant...

..så er det nettopp det. Eller som en mannlig venn av meg en gang sa - "Om du møter en mann du kan snakke med, som forstår deg og som forteller om følelser - da er det noe helt forferdelig galt! For menn er dumme - alle menn er idioter".

Derfor ble jeg så utrolig glad da jeg ikke fikk roser, champagne, sjokolade eller gave til Valentinsdagen - men et kort med ferdig påtrykt hilsen. Akkurat passe bra til å være sant.

Noen lurer sikkert på hva Ingeborg Sørensen gjør her. Jeg trodde opprinnelig av vi to delte en valentinerforbannelse (er det bare jeg som husker det famøse Valentinerballet for mange år siden?).

Valentinerforbannelse

Jeg har et anstrengt forhold til Valentinsdagen. Jeg vet ikke helt når det begynte - kanskje da jeg tidlig i 20-åra leste at Posten regnet med en million brev og kort denne dagen. Etter mye grubling kom jeg fram til at dette måtte gjelde bare Norge og ikke på verdensbasis. Og siden begynnelsen av 20-åra skal være høydepunktet (noe jeg virkelig håper er feil) i kvinners liv, mente jeg at minst ett kort måtte komme til meg. Det er tross alt to millioner hunkjønn i landet, noen veldig gamle og noen veldig unge. Trenger jeg si at jeg ble deprimert da det ikke kom et eneste kort?!

Eller kanskje det var flere år senere, da jeg tilsto overfor ei jente i Namibia, Hilma, at jeg aldri hadde fått et Valentinskort. Etter at hun greide å la være å fnise (det tok evigheter) utbrøt hun "but what is wrong with you!?".

Siden det ennå var noen dager igjen til den store dagen mobiliserte jeg både en kamerat og en potensiell kjærste (som nå er min samboer) slik at de sendte meg elektroniske kort denne dagen. Og så kunne jeg triumfere over stakkars Hilma som akkurat dette året fikk - åh...he he - nøyaktig null kort.

Eller kanskje det var flere år etter det igjen, da jeg hadde avtalt med min samboer at vi skulle møtes for å feire dagen. Han dukket aldri opp, fordi han fant ut at dagen var noe tull. I sinne kastet jeg meg over smågodt og et Rocky-blad (jeg skal introdusere dette i en annen sammenheng). Plutselig, i det jeg hadde tatt en stor, seig pastill (av typen lakris med et blått eller hvitt overtrekk) hørte jeg en grusom lyd. Inni meg bad jeg en stille bønn om at det måtte være en produksjonsfeil med lakrispastillene slik at de hadde blitt fylt med grus, men egentlig visste jeg hva som hadde skjedd.

Jeg hadde revet opp en rotfylling utført mindre enn et år i forveien. En rotfylling så grusom at tannlegen midt under inngrepet hadde ropt i fortvilelese og raseri "jeg orker ikke mer! Skal vi nå ikke trekke hele tanna!". Det kostet meg alt i alt over 4000.

Derfor hadde jeg i år flyttet dagen en dag fram. Jeg og min samboer skulle feire dagen den trettende, det vil si i dag. Slik skulle vi (eller rettere sagt - jeg) lure skjebnen. Vi skulle gå på teater, og jeg hadde planlagt at vi skulle være glamorøse og drikke champagne.

Det skulle være ganske nøyaktig nå, faktisk. Men her sitter jeg - utrolig uglamorøs i morgenkåpe og med bad-hairday, ganske så sjuk og med en enda sjukere samboer. Jeg tror moralen er at jeg bør gi opp hele dagen og heller kjempe for romantikk sånn i det daglige.

For den som ikke har gitt opp dagen kan jeg anbefale denne filmen.

Livet er herlig (tross alt)

Ok, livet kan være ganske slitsomt av og til. Og litt ubegripelig også. Men til tross for lett grønnskjær i hudtonen, begynnende gjeldsslaveri, meterhøye tårn med flytteesker, grusomme deadliner og tykk tåke, er livet ganske morsomt.

I går traff jeg to gode venner. En av dem Catbert. Og jeg traff to oransje katter som var særdeles kule. Og nå er det faktisk lunsj og jeg vil spise noe godt. Ta meg en kopp te med avisen på fanget. Derfor denne:

http://www.youtube.com/watch?v=sdMbxdVGGkM

Tusen takk Catbert, for at du minnet meg om denne!

Catbert tester - selvhjelp

Tenk deg at du skal holde et foredrag på jobben. Du vet du er flink og alt går veldig bra - helt til den ufordraglige kollegaen din kommer inn. Hun er enda flinkere enn deg til å holde foredrag (og verst av alt - hun er i tillegg veldig pen), og snart er det hun (merra!) som har overtatt hele showet. Hva gjør du? De fleste ville gjøre som Mia Törnblom foreslår i boka "Selvfølelse nå", nemlig satt seg ved siden av noen for å surmule og slenge litt dritt ("lukter hun ikke egentlig litt svette").

Det er veldig forståelig, men kanskje ikke så veldig smart. Eller som Pippilotta en gang sa til meg: "jeg synes du bør konsentrere deg litt mer om ditt eget liv"(verst av alt hadde hun helt rett, men det ble slett ikke noe morsommere av den grunn).

Törnbloms budskap er at vi blir svært sårbare uten en god selvfølelse, og at selvfølelsen er en bagasje en har med seg selv om det finnes en kollega som setter deg ut av spill. God selvfølelse er et verktøy for å kunne leve et rikere liv - til å kunne takle mer, tørre mer og synes mer. Det er menneskelig å feile en gang i blant, det er lov å føle seg liten og usikker men det er også lurt å gjøre noe med det.

Kanskje er Mia Törnblom bare svada, men dette akter jeg å finne ut. I en måned, fra mandag (imorgen), skal jeg teste ut teknikkene hennes og se hva jeg får ut av det. Om ikke annet kan jeg hvertfall surmule og slenge litt dritt om det ikke virker...

Kloke ord (men stygg sveis..)

"Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen."

Jeg skulle ønske det var jeg som hadde sagt dette, men dessverre må jeg gi æren til Frans av Asissi, en av de største helgener i den katolske kirke. Jeg pleier å si det til meg selv i mange sammenhenger, og det hjelper meg til å kunne puste med magen og se lysere på livet. I denne sammenhengen vil jeg si det til Pipilotta, som jeg mener skal være takknemlig, stolt og glad over egen leilighet og glede seg over oppholdet på spa.

Leilighetseieren som forsvant fra bloggen

Det var dette med spa jeg skulle skrive om, men det ble så vanskelig. Ikke fordi spa ikke var en fantastisk opplevelse. Det var virkelig helt fantastisk. Og ikke fordi jeg er fersk leilighetseier. Jeg er det, og jeg bruker hver ledige stund til å kjøpe hvitevarer på finn og bære dem hit og dit. Men det var ikke det som gjorde at jeg ikke hadde tid til å skrive noen ord.

Det var mer det med de afghanske flyktingene som Catbert minnet meg på her om dagen. Og jeg begynte å tenke. Ja, ikke bare på flyktingene, men på alle afghanere som sliter på grunn av konfliktene og nøden i landet sitt. Jeg tenker ikke bare på afghanerne, men på alle egentlig. De færreste her på jorda har det sånn som meg. Jeg har alt jeg kan ønske meg, ja - jeg har mer enn jeg egentlig klarer å forstå og sette pris på.

Derfor blir ikke dette en artikkel om spa. Jeg lover at den kommer, garantert, men ikke akkurat nå.

Akkurat nå vil jeg heller dele dette diktet. I år er det dessuten 100 år siden han ble født. Men det finnes alltid en grunn til å lese diktene hans. Jubileum eller ikke. Olav H. Hauge. Derfor:

Til eit Astrup-bilete

Kan henda drøymde dei um dette her

å møtast på ein klote, på ein stad

der hegg og apal stend i syreblad

og blømer slik ei dulgrøn vårnatt nær

ved fjorden? Vera saman, planta bær

og så ein innvigd åker rad for rad

med urter bak ein steingard som dei la

kring helga lundar, dei som fyre fer?

Dei er i riket sitt og sår si jord.

Og vårnatti er ljos av draum og gror.

Dei legg kje merke til at ein kjem stilt

i snjoskaret og stig på vatnet no.

Men då dei natta, såg dei månen vod

i gullserk ute der so unders mildt.

Anbefaling: drinker og sjokolade

Inspirert av dagens helgen har jeg to anbefalinger å komme med: beligsk sjokolade og drinker. Jeg vet ikke om sjokoladen på Konfekt Spesialisten (ja, det skrives faktisk sånn) på Glasmagasinet er belgisk, men god er den hvertfall (selv om de har sluttet å selge peppermynteterter).
Og drinker smaker aldri så godt som i skybaren på et av SAS Plaza-hotellene i Oslo.

Dagens helgen - den hellige Amandus av Belgia

"Flere byer i Belgia" er et uttrykk som nå er mer kjent enn boka det stammer fra (nemlig "Gift" av Alexander Kielland). En lærer som står over en stakkars elev og prøver å tvinge ut av han belgiske byer, i tillegg til litt tvangs-latin, var giften som drepte lille Marius. For meg er Belgia først og fremst Sandra Kim, som vant finalen i Grand Prix i Bergen 1986. Jeg vet ikke om det var buksene, som jeg syntes var så utrolig stilige, dansen eller hårsveisen. Men musikken kan det ikke ha vært!

Men nå er det en annen person fra Belgia som stjeler min oppmerksomhet - nemlig Den hellige Amandus av Belgia. Lite visste jeg at noen faktisk kunne hete Amandus (jeg trodde det bare var dokkemenn som hette det?).

Ikke bare er han helgen for Belgia, han er også helgen for bryggere, vindyrkere, vinhandlere, vertshuseiere og bartendere. Siden han er belgisk oppnevner jeg han også til helgen for sjokolade.

Anbefaling: En dag i familien Manns liv

Ved en tilfeldighet så jeg at Pushwagner skulle ha en vernissasje lørdag 02.02. For sikkerhets skyld har jeg slått opp ordet nå i "Lille norske leksikon" og funnet ut at vernissasje betyr "en uhøytidlig åpning av en maleriutstilling". Litt mer folkelig kan en si det er åpning av en kunstutstilling og gratis alkohol, eller som å gå på en bar tidlig på dagen, ta en drink, se på kunst og så gå uten å betale. Selv om jeg ikke visste noe om Pushwagner visste jeg derfor at utstillingen ville være vel verdt et besøk. Og etter å ha sett utstillingen kan jeg anbefale alle å gå dit, selv om de ikke får gratis drikke.

Utstillingen heter "En dag i familien Manns liv", og er en uhyggelig fortelling om akkurat det. Utstillinen er som en urovekkende tegneserie over monotonien og apatien som preger familien Mann gjennom en dag. Men selv om jeg liker bildene aldri så mye, kan jeg ikke kjøpe noen. De hører sammen, i og med at hvert bilde er en liten del av en større historie. Og siden jeg ikke kan kjøpe alle, må jeg nøye meg med å se det i galleriet.

Utstillingen varer frem til 24.02 på Galleri Tonne. Om du ikke liker bildene, har du i det minste en referanse til en norsk popkunstner.

Dagens helgen - den hellige Brigida av Irland

Dagens helgen er ikke hvem som helst - det er den hellige Brigida av Irland. Hun er helgen for det meste, bl.a kveg og fugler, alle som jobber med meierivarer, mot ulykker (og hvem trenger ikke en slik helgen?!), for leger og jordmødre. I tillegg er hun også helgen for flyktninger, noe som dessverre gjør henne til en svært aktuell helgen. Det minnet meg faktisk på at jeg nå må gjøre alvor av å melde meg inn i Afghanistankomiteen, fordi Afghanistan har et stort flyktningeproblem. Jeg husker at jeg lærte om flyktningesituasjonen i Afghanistan da jeg jeg gikk på skolen for over 20 år siden. Da var det krigen mot russerne som drev folk på flukt. Nå er det frykten for amerikanske angrep og angrep fra Taliban som driver mennesker på flukt både internt og ut av landet. I dette perspektivet kan det virke veldig håpløst. Jeg håper inderlig at mine barn (om jeg får noen) ikke skal lære om dette på skolen.

Nøkkel

Hallo der ute. Jeg vet dette er navlebeskuende, men sånn kan det være med blogg. Ikke nok med at jeg skal på spa, jeg har også fått min egen leilighet. I dag. Og en håndfull nøkler. Jeg er glad, sjokkert og voksen. Se:

Spa

For en fin ting å skrive. Spa. Et så søtt lite ord. Hvis et ord kunne lukte noe lukter ordet spa godt. Litt som mandler kanskje, eller som nyperoser og rent vann. Det er iallefall et magisk ord for en som har hutret seg gjennom mange kalde vintre og varmet seg på dette ordet. Spa.

Prøv å si spa mens du fryser på bena og du blir litt varmere. Jeg vet jo ikke helt hva spa innebærer, det er klart. Men at det har noe med badebasseng, behagelige temperaturer og massasje å gjøre, det tør jeg vedde på.

Det føles utrolig voksent og råflott å si dette: i morgen skal jeg og min kjære på spa. I Strømstad av alle steder. Men siden jeg er Østfoldjente er det ikke noe galt med Strømstad, tvert imot. Og en tur på spa kan aldri bli noen harry-tur uansett. Basta bom.

Det er min fine kjærest som har bedt meg med på dette. Han vet eksakt hvilken julegave som aller mest varmer og gleder en frossen sjel!