En tur til IKEA

Etter å ha bodd en stund uten gardiner og uten særlig mange lamper var det på tide å ta turen til IKEA. Jeg er nok en av dem som synes IKEA har mange fine ting, men som liker dem best fra behagelig avstand. Det vil si hjemme i soffaen når jeg blar i en katalog og planlegger handleturer jeg innerst inne vet at jeg aldri kommer til å gjennomføre uansett. For det slår jo aldri feil. Man blir svett på IKEA. Og man blir sur.

Så sur at man tenker at folk med unger burde holde seg unna, at de burde handle andre steder. Og de som breier seg med de gule baggene sine og handlevognene burde handle andre steder. For ikke å snakke om de som står fortapte og bare måper, med en eller annen gjenstand i hendene. De burde definitivt handle andre steder. De er kort og godt i veien. Alle sammen. Og alle tingene er i veien også, for det er jo selvsagt altfor mange ting. Det er ufyselig mange ting. Kan noen trenge alt dette?

Det hjelper ikke at man går og spiser köttbullar før man har rukket å se en eneste nyttig dings med et artig navn. Det hjelper i allefall ikke nok.

Men altså. Jeg trengte virkelig gardiner og lamper, for uten dette blir det for lyst og for mørkt og aldri akkurat passe. Så jeg bestemte meg. På en lørdag formiddag, sola skinte og jeg hadde mest lyst til å finne meg en park og bli der. Men jeg gjorde det jeg burde har gjort for lenge siden. Jeg bare gikk. Hele veien, fra Gamlebyen til IKEA.

Turen gikk langs idylliske Alna-elva. Den siste biten, fra Alnabru til Furuset, er ikke mye så å skryte av, men da skjønner man i det minste at man er på rett vei. IKEA kan jo ikke ligge ved en liten skogsbekk. Det er umulig. Og man skal jo på IKEA uansett, så det gjør jo ikke noe om humøret ødelegges bittelitt av trafikkmaskinen... Turen er dokumentert i lysbildeshovet til høyre! Minus IKEA-delen, for det har man jo kataloger til.

God tur!