Blankets - en perle

Det finnes noen ikoniske fortellinger - og ingen er mer ikoniske enn fortellinger om den første forelskelsen, det første kysset og den første gang en "gjorde det".

Grunnen til at de er ikoniske er sikkert fordi de er så skjellsettende. Likevel er jeg lei av ikon-historier. Jeg synes Hollywood har tømt dem for innhold og gjort historiene hule.

Av denne grunn har jeg lenge skydd klassikeren innen grafiske romaner/tegneseriebøker, "Blankets" ("tepper" på norsk), fordi bokas egenreklame sier at det er en fantastisk fortelling om den første forelskelsen:
"A rarity: a first-love story so well remembered and honest that it reminds you what falling in love feels like … achingly beautiful." -- Time Magazine
"Blankets is a great American novel. -- Andrew D. Arnold, Time
"Thompson manages to explore adolescent social yearnings, the power of young love and the complexities of sexual attraction with a rare combination of sincerity, pictorial lyricism and taste." -- Publishers Weekly

Kanskje dumt, egentlig, å anta at det er praktisk mulig at ei bok på nesten 600 sider bare skal være en gjentagelse av gamle klisjeer om den føste kjærligheten. For boka er veldig mye mer. Den handler om forholdet mellom to brødre, om forholdet til en streng og allmektig Gud og nesten like strenge og allmektige foreldre og om ikke bare å føle seg anderledes men faktisk være anderledes. Alle disse temaene er ikoniske, men Thompson greier å fylle dem med en nerve og intensitet som gjør boka til en stor leseropplevelse.

Gudegave - rabarbra

Da jeg var liten og måtte gå på skolegudstjeneste, var det en historie presten pleide å fortelle som gjorde et dypt inntrykk på meg. Det handlet om en fattig indianer i USA (presten sa selvfølgelig Amerika, men det er en annen historie). Da han døde fant de et brev han gikk med på innerlomma. I brevet sto det at han skulle leve godt på statens bekostning, siden han var en krigshelt fra annen verdenskrig. Mannen hadde alltid gått med dette brevet - men kunne ikke nyttiggjøre seg av det fordi han var analfabet. Slik, sa presten, var vi også. Gud ville gi oss en gave, slik staten ville gi indianeren en gave. Men en gave krever også at mottakeren forstår og verdsetter den.

Denne historien minner meg om rabarbra. Det gjør nesten vondt å se all rabarbraen som står og strutter i mai og juni og som vokser seg alt for stor i juli og august (rabarbraplanta må høstes og trimmes for å holde seg bra helt ut i høsten). Det spiller ingen rolle om en har hagen full av rabarbra når en ikke kan nytte seg av den. Og rabarbra er virkelig en gudegave.

Det finnes mange sorter rabarbra, men de som har røde stilker er de beste. Jeg lager rabarbrasuppe med oppkuttet rabarbra, sukker og litt vann. Dette får koke noen minutter - og så moser jeg bitene litt. Rabarbrasuppe kan spises både varm, lunka og kald. En god eplekakeoppskrift blir enda bedre om en erstatter halvparten eller alle eplene med rabarbra. Men dronninga av oppskrifter er smuldrepai med rabarbra!

Simon's Cat 'Cat Man Do'

Når en selv er litt uinspriert, må en stjele fra andre. Denne er veldig bra.

Alle aprilsnars mor?

Ikke egentlig, men kanskje den mest kjente. Innslaget er fra 1957 på BBC om den sveitsiske spaghetti-innhøstingen. Det var etter sigende svært mange briter som ringte TV-stasjonen og ba om utfyllende opplysninger, slik at de også kunne få tak i sitt eget spaghettitre.

Det er lett å le av, men når jeg tenker etter, aner jeg faktisk ikke hva kapers egentlig er eller hva som skiller grønne og svarte oliven. Faktisk har jeg overbevist kjærsten min om at kapers er fra alger, og at fiskere får garnet fullt, men det er langt fra like morsomt.