Selv om denne filmen har alt - en god historie, gode skuespillere og god musikk - vil jeg aldri se den igjen. For på tross av at det er lite vold i filmen, er filmen brutal og vond. Det er en nydelig og grusom historie om lille, frekke Shaun som har mista faren sin i Falklandskrigen, som blir mobba på skolen og som er så alt for lett å rekruttere til den høyreekstreme delen av skinheadskulturen.
Filmen er også en stilstudie i tidlig 80-tall, skamusikk og ulike sider av skinheadkulturen. Medlemmer av denne kulturen spenner politisk fra langt mot venstre til langt mot høyre, og det de har felles er først og fremst hår- og klesstil og paradoksalt nok - en forkjærlighet for musikk med røtter fra Jamaica; ska.
Jeg så filmen med fasinasjon og et stort ubehag, for selv i de nydeligste scenene vet en at noe grusomt er i ferd med å skje. Ubehaget ble ikke mindre av å lese om tagging som oppfordrer til å drepe muslimer i nettutgaven av Dagbladet og av å se filmen "Fitna" på Youtube.
