Magi på 28-bussen

Det er bare å innrømme det. Selv om jeg pleier å stå opp grytidlig våkner jeg sjelden skikkelig før i 12-tiden. Altså har jeg jobbet i dvaletilstand en stund allerede når jeg skriver dette (les: jobber, ja så absolutt, men tenker hele tiden: "når kan jeg sove igjen? nå? nei. men nå da? nei. vær så snill?" og jeg teller timer og lengter som en gal tilbake til senga.

Det eneste trikset som funker er ipod. I dag tidlig hang jeg i en stropp på 28-bussen. Det lukta kattepust, parfyme og makrell i tomat. Folk skumpa borti meg på alle kanter, men jeg ble ikke sur. Jeg hadde nemlig med meg Rufus Wainwright. Og da kan vel ikke verden være bare grå og trang og travel, selv om det altså er tidlig på morgenen? Han har så herlig mye glitrende lyder i kompet sitt. Og han har så mye sjel. Nesten som om han satt der med flygelet sitt på 28-bussen. Men det er klart - på 28-bussen er det knapt nok plass til en banjo.

For dem som ikke tok bussen sammen med Rufus Wainwright i dag:

http://www.youtube.com/watch?v=nNd5R7FQBFg