Pippilotta oppdager byen

Her om dagen gikk jeg i en gate jeg aldri før har gått i, og der fant jeg helt uventa en sjarmerende kafé. Den ligger bare et lite steinkast fra Majorstuakrysset, men jeg vandrer lite i gatene i den delen av byen. Kanskje mest fordi jeg har en forkjærlighet for gater og kaféer som ligger litt lenger øst.

De siste åra har jeg ikke hatt en eneste stamkafé på Majorstua. Har vinglet litt mellom to svært forskjellige steder - Valka og Kristines franske fristelser, men har egentlig ønska meg et sted som er midt mellom disse i meny og stemning.

Men jeg har altså oppdaget en fin gammel kafé! Den heter Le Rustique og ligger i Majorstuveien 33.

Jeg gikk inn, kjøpte sterk og god kaffe og en bolle med herlig vaniljekrem - satte meg ved et av de høye vindusbordene og drev dank. Spansk popmusikk sto på anlegget, så vips var jeg i Barcelona. Og der er det deilig å være. Interiøret er gammelt, mørkebrunt, bohemsk og akkuratt passe rotete. Og altså i mine øyne akkuratt slik en kafé bør være.

Dette er et typisk lunsjsted, så det erstatter vel egentlig ikke Valka når det kommer til fredagspils og andre utskeielser... Når jeg tenker meg om...

Hvem har sagt...

- at hun oppkalte sønnen etter sin første forelskelse?
- at han besøker foreldrene hver helg, selv om de driver han fra vettet?
- at islam demper selvmordstankene?
- at hun håper Justin Timberlake kommer til himmelen?

2000 amerikanske muslimer ble i desember 2007 spurt om hva de ville si til verden. Lena Khan lagde en musikkvideo basert på svarene de ga.

La deg overraske og begeistre: http://www.youtube.com/watch?v=qUUsUzYEMKk

Kul katt spiller piano

Inspirert av Catberts innlegg om musikk og image poster jeg en link til musikk helt utenom det vanlige. De aller kuleste digger Nora the cat:

http://www.youtube.com/watch?v=v0zgQAp7EYw

Anbefaling: Musikk

Jeg er av dem som begynner å flakke med blikket når noen spør meg om hva slags musikk jeg hører på, vel vitende at spørsmålet rommer så utrolig mye mer enn musikksmak i og for seg.

Spørsmålet er et verktøy for å definere og kategorisere hvem du er. Det pleide å hete - "vis meg dine venner og jeg skal si deg hvem du er". Men mange lever, bevisst eller ubevisst, etter mottoet "vis meg hva du hører på og jeg skal hinte hvem du er ved å nikke annerkjennende eller himle med øynene".

Jeg blir så nervøs og begår dødssynden å svare "alt mulig" eller "mye forskjellig", noe som er ensbetydende med å digge "Absolute music" og som igjen betyr at en er grunn og enkel. Hvorfor jeg egntlig bryr meg er et veldig berettiget spørsmål, men det skal jeg ikke svare på her (og sannsynligvis ingen andre steder).

Om noen hadde spurt meg akkurat nå (noe som er synd at ingen gjør), hadde jeg svart at jeg hørte på reggea på Accu Radio. Accu Radio er nirvana for oss som nekter å begrense oss til en sjanger - som faktisk liker mye forskjellig, som hører på musikk etter humør og som både kan høre ulike typer rock, pop, hip hop, folkemusikk, ska og Tarkan (som onde tunger vil ha til er et mannlig, eksotisk svar på Kylie Minogue).

Logger du deg inn på http://www.accuradio.com/, kan du velge mellom enhver sjanger. Dessuten får du det beste fra hver sjanger. Enkelt, bra og gratis.
Anbefales!

God dag verden!

Jeg lar denne tale for meg:

http://www.youtube.com/watch?v=dVU9uybsyK4&feature=related

En perle i Oslo - Damstredet

Av en eller annen uforståelig grunn er det mange som synes Oslo er en stygg by. De kontinentale snobbene skal belære deg og komme trekkende med andre byer som er så utrolig mye vakrere, mer kultiverte, mer spennende osv. De lar det skinne gjennom at bare ukultiverte mennesker kan like en sånn by. Og mennesker som bor andre steder i landet enn Oslo synes ofte litt synd på menneskene i byen.

Men den som går i byen vet at de alle tar skammelig feil! Oslo har sjarm så det holder, bare en har vett til å se det. Bildet er hentet fra Damstredet, et området på nedsiden av Vår frelsers gravlund.

Alle kan anbefales å ta en tur, men særlig de som har en eller annen interesse for Henrik Wergeland. Huset til hans beste venn ligger litt lengre opp bakken. Her bodde nemlig hesten Veslebrunen, som Wergeland var så glad i at han skrev diktet "Veslebrunens tale".

Wergeland selv bodde i et rosa trehus like ved stallen. Fra Wergelands hus kan en også se gravstedet hans på gravlunden. Som takk for at han kjempet mot loven som hindret jøder adgang til riket, donerte svenske og danske jøder et minnesmerke over han, en byste i grønt og gull. For tiden hedres han med en krans rundt halsen. Loven ble forresten opphevet i 1851.

Dagens helgen

...er nesten for kjendis å regne, han er i allefall mer kjent enn de fleste andre helgener: Den hellige Thomas Aquinas (1225-1274). Alle som har drevet med exphil kjenner ham, men vet du hva han kan brukes til?



Thomas Aquinas er skytshelgenen for deg som er filosof, teolog eller bokselger. Han er også helgenen for blyantmakere, studenter og vitenskapsfolk.

Siden hverken Pippilotta eller Catbert faller inn under noen av disse kategoriene (tiden har flydd så vi er ikke lenger studenter, og overraskende nok ble vi ikke vitenskapskvinner - vi kan ikke engang lage en blyant eller selge en bok med fortjeneste) Så det vi skal bruke Thomas Aquinas til er noe ganske annet. Han kan nemlig også hjelpe mot storm og lyn!


Thomas Aquinas viktigste verk er Summa Theologica, en systematisk fremstilling av teologien. Han forener her den hellige Augustins lære med Aristoteles og fullbyrdet dermed en syntese av filosofi og teologi, selv om han alltid stilte teologien over filosofien. Dette arbeidet fyller fem store bind og inneholder over to millioner ord!

Og han døde altså 28. januar for lenge lenge siden. Jeg lurer på hva han ville sagt hvis han visste at han en dag ville få en spalte i en blogg.

Bilde og info er hentet fra http://www.katolsk.no/

Vi spiller gris!

I går var det lørdagskveld. Og hva er vel da bedre enn en omgang gris med gode venner? Vi var 6 deltagere, spillet var lenge jevnt og uhyre spennende.

Flere av oss var gr eller gri i flere omganger. Det var høy puls og såre tomler. Og en og annen dårlig taper.


Det kan likevel anbefales på det varmeste.

Og reglene? Alle kan vel gris. Dette er en klassiker.

Jeg lærte dette spillet nesten før jeg kunne gå, av min gamle grandonkel. Han hadde bare én hånd, og altså bare én tommel. Jeg hadde to, men likevel det var han som vant, bestandig.

Sånn kan det være med gris - a minute to learn, a lifetime to master.

Publiserer regler på oppfordring.

På tide med en hund

Ok. Katter er kule. Enten de likner litt på Hitler, sover i vaskeservanten eller er tegneseriefigurer. Men ikke et vondt ord om hunder:

Kule katter 3

Den som både liker katter og har en bisarr form for humor, vil elske denne siden. Det rare er at vi hadde en slik katt (kalt "Fru Bart") da jeg var liten uten at den minnet meg om noe som helst. Foreningen av det søte og det uhyggelige i samme person/katt gjør disse kattene utrolig elskelige.

Kule katter 2

På tross av at de hater vann, liker katter tydeligvis å ligge i vasken. Denne siden består av en rekke bilder av katter som som gjør nettopp dette. Om du lurer på hva som kan være så fasinerende med det har du tydeligvis ikke sett fenomenet.

Magi på 28-bussen

Det er bare å innrømme det. Selv om jeg pleier å stå opp grytidlig våkner jeg sjelden skikkelig før i 12-tiden. Altså har jeg jobbet i dvaletilstand en stund allerede når jeg skriver dette (les: jobber, ja så absolutt, men tenker hele tiden: "når kan jeg sove igjen? nå? nei. men nå da? nei. vær så snill?" og jeg teller timer og lengter som en gal tilbake til senga.

Det eneste trikset som funker er ipod. I dag tidlig hang jeg i en stropp på 28-bussen. Det lukta kattepust, parfyme og makrell i tomat. Folk skumpa borti meg på alle kanter, men jeg ble ikke sur. Jeg hadde nemlig med meg Rufus Wainwright. Og da kan vel ikke verden være bare grå og trang og travel, selv om det altså er tidlig på morgenen? Han har så herlig mye glitrende lyder i kompet sitt. Og han har så mye sjel. Nesten som om han satt der med flygelet sitt på 28-bussen. Men det er klart - på 28-bussen er det knapt nok plass til en banjo.

For dem som ikke tok bussen sammen med Rufus Wainwright i dag:

http://www.youtube.com/watch?v=nNd5R7FQBFg

Det gode liv...
Desertvogn!

Dagbladets faste lørdagsinnslag, intervjuet "Goddag", ender alltid med spørsmålet: "om himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa idet du ankom?". Jeg har tenkt mye på dette spørsmålet - og svaret jeg gir til meg selv (desverre kan jeg ikke svare Dagbladet) endrer seg fra tid til annen avhengig av ting som har skjedd i det siste. Siden jeg, faren min og samboeren min var på denne restauranten i går - kunne jeg tenke meg at Gud hadde sagt noe i likhet av det kelneren sa i det han trillet frem dessertvogna:

Kelner: Crème brûlée?
Catbert: Ja takk
K: Sjokolademousse?
C: Ja takk
K: Hasselnøttkjeks?
C: Ja takk
K: Marinerte bjørnebær?
C: Ja takk
K: Pasjonsfruktterte?
C: Ja takk
K: Sorbet av blodappelsin?
C: Ja takk
K: Hvor mange kuler?
C: To
K: Det er jenta si det!

Catbert spiste sin far og samboer under bordet og kalte dem for pingler fordi de klaget over at de forspiste seg og at det ble litt vel mektig. Catbert ønsker å gjøre Benjamin Franklins berømte ord til sine, men bytte ut "beer" med "desertvogn": "Beer is proof that God loves us and wants us to be happy."

Tetrøbbel og -glede

Den finnes fantastiske teer - og det finnes noen som er utrolig vonde. Særlig når det gjelder koffeinfri te - som jeg har begynt å drikke i det siste. Antagelig er disse veldig vonde teene ekstra sunne, men det hjelper ikke når det smaker såpe eller råtten blomst.

Herved kårer jeg den aller verste:

Grønn te med appelsin, av merket: stor og mektig produsent. Både grønn te og appelsin er jo hyggelige ting, så kombinasjonen kunne teoretisk sett vært bra. Men smaken av denne minner meg om da jeg var liten og blåste såpebobler og fikk såpevann i hele ansiktet. Altså hadde kokt vann vært langt bedre.

Men vi kan ikke ha noen taper uten å ha en vinner?

Her er den:

Vanskelig å få tak i her i Norge, og litt dyr, men den er verdt det. Ajurveda-teer. Økologisk, organisk og sikkert alt som er bra. Smak av rose, camille og lavendel. Den lukter også fantastisk.

Den har mange søsken som jeg ikke kjenner så godt enda:

De pynter opp, ikke sant?

For forhandlere (også nettbutikker) se denne siden: http://www.pukka.no

Kul katt 1

Catbert ga meg en helt fantastisk gave en gang. Tegneserieboka "Rabbinerens katt" av Joann Sfar. Jeg ble hekta fra første replikk. Jeg begynte å lese den på kjøkkenet, så tok jeg den med ut, fortsatte på trikken, og på vei til T-banen - for det var helt umulig å legge den fra seg. Det er den typen bok som får meg til å le høyt selv om jeg sitter helt alene på en offentlig plass.

Tenk deg en passe utspekulert katt, som i tillegg er istand til å snakke for seg. Den argumenterer blant annet for at den skal ha bar mitzva. Og den skyr ingen midler for å manipulere menneskene rundt seg for å få dem til å forstå at den faktisk har rett.

Boka er fransk, men oversatt til engelsk og norsk.

Her er et bilde:

Og for den som kan fransk; Joann Sfars hjemmeside:

http://www.pastis.org/joann/

Og det aller beste - nå finnes det en Rabbinerens katt 2 også!

En helgen for meg - en helgen for deg

Er dagene dine tunge og vanskelige? Fortvil ikke - den katolske kirke har en helgen for absolutt alt!

Den katolske kirke har flere helgener for hver dag i året. Noen helgener har også sine spesialfelt og kan hjelpe deg med små og store problemer.
I dag, f.eks - har vi denne karen http://www.katolsk.no/biografi/vincent.htm - den hellige Vincent av Saragossa. Skytshelgen for Portugal og Saragossa; for vindyrkere, taktekkere, sjøfolk, pottemakere, teglverksarbeidere, tømmerhoggere og skogvoktere; mot kroppslige svakheter, for gjenfinning av stjålne gjenstander. Det er kanskje ikke så mange taktekkere og vindyrkere - men hvem har ikke en kroppslig svakhet? Og hvem har ikke blitt frastjålet en gjenstand?

Ikke nok med den hellige Vincent - vi har også denne karen: http://www.katolsk.no/biografi/anastasi.htm, den hellige Anastasius - perseren, som kan hjelpe mot hodesmerter og besettelser.

Dagens bilde

Noe må man jo starte denne bloggen med. Hvorfor ikke starte den med en vakker plass. Hvaler. Fjernt fra kaffebarer, Kirkeveien og 20-bussen. Heldigvis!